Endringer i læringsmetoder og lærerrolla

I denne oppgaven skal jeg ta for meg hvordan læringsmetodene og lærerrolla har utviklet seg fra da jeg selv var skoleelev og frem til i dag.

 

Læringsmetoder – før og nå

Jeg kommer til å ta for meg årene i ungdomsskolen, da det er de som er friskest i minnet. Jeg gikk på ungdomsskolen fra 1999-2002, da reform 97 var gjeldende.

Jeg har mange gode minner fra ungdomsskoleårene. Vi jobbet mye temabasert, der vi ofte var inndelt i grupper, gjerne på tvers av trinn. Vi fikk bruke våre evner til å lage et «produkt», om det så var i form av sang/dans, rollespill, veggavis, video, maleri o.l. Oppgaven eller utfordringen var gjerne å knytte det til det spesifikke temaet som vi arbeidet med. Lærerne samarbeidet gjerne på tvers av trinn, og fikk sannsynligvis hovedansvar innen områder de hadde god kompetanse i og engasjement for. Vi hadde blant annet både matematikkdager, «sameuke», reklameprosjekt o.s.v.

Jeg husker blant annet at hele ungdomsskolen hadde tverrfaglig prosjekt om Asia. Da lærte vi blant annet å lage sushi! Jeg husker ennå hvor lite godt jeg syntes den risen smakte. Sånne praktiske oppgaver knyttet til temaene vi jobbet rundt, skapte inntrykk som sitter i meg ennå.  Vi gjorde mye kjekt! Jeg tenker tilbake på mine år grunnskolen som en fin og lærerik tid.  

Opplæringa skal ikkje berre gi teoretisk forståing og dugleik i tale eller skrift, men stimulere elevane til å ta alle sanser og evner i bruk. Skulen skal ha eit stort innslag av praktisk arbeid. Elevane lærer ved å arbeide, prøve og feile. Dei må stimulerast til å ta utfordringar, få oppleve gleda ved å meistre og merke at innsats gir resultat (L97).

Nå var det jo ikke slik at vi jobbet med prosjekt hele tiden. Store deler av skolegangen var preget av «ordinær» undervisning, med lærer som kunnskapsformidler. Aktiviteter som avskrift fra tavla, høytlesing og å jobbe med oppgaver i boka var typiske. Noen av disse aktivitetene er sannsynligvis like typiske i dag, snart 20 år senere.   

«Ansvar for egen læring» var det som gjaldt de siste årene mine på ungdomsskolen. Det ble satt av skoletimer til «studietid», der vi selv var ansvarlige for å jobbe for å nå læringsmålene som var satt for uka. Hver fredag hadde vi lekseprøve, der vi ble testet med spørsmål fra alle fag. Jeg husker at jeg synes at det var ganske motiverende med disse lekseprøvene, og at vi ble gode på å gå sammen i kollokviegrupper og lære av hverandre. Vi forberedte oss til hver lekseprøve. Når jeg tenker tilbake, så var det nok ikke alle som var like motivert, eller begeistret for disse prøvene.

Jeg gikk på en skole der også IKT kom tidlig inn i bildet, og spesielt på ungdomsskolen brukte vi mye tid på fordypningsoppgaver som gjerne skulle presenteres i form av dataskrevet hefte eller en power point presentasjon.

 

I dag er det dessverre altfor lite prosjektarbeid i skolen. Tiden strekker ikke til, og vi stresser med å komme gjennom ukens læringsmål (og de er ikke i fåtall). Store tverrfaglige prosjektarbeid krever mye forarbeid og samarbeid mellom lærerne, noe det er lite rom for i dagens skolehverdag. Det er veldig synd.

Det har likevel skjedd mye positivt i skolen siden jeg var elev selv. Vi har nå tilgang til all verdens informasjon, kun et tastetrykk unna. Vi har mulighet til å danne oss digitale nettverk der vi kan dele kunnskap, erfaringer og ressurser til bruk i klasserom og undervisning. Lærebøkene er ikke lenger vårt «viktigste» verktøy når vi planlegger undervisningen, og mange lærere prøver å dra inn så mange visuelle virkemidler som mulig for å skape variert og spennende undervisning.

Nye digitale tjenester gjør at vi både kan arbeide og samarbeide, og ikke minst lære på andre måter enn før. Men, med mindre man endrer måten læringen skjer på, vil ikke IKT føre til bedre læring (Krokan 2012). Det vil i praksis si at man det ikke nytter med god tilgang på digitale hjelpemidler dersom man ikke utnytter mulighetene disse faktisk kan by på. De fleste skolene er utstyrt med smarttavle, pc’er og muligens iPader, utfordringen er å dra nytte av de mulighetene disse digitale hjelpemidlene faktisk kan by på.

Fra stortingsmelding nr.31 (2007-2008) kommer det frem at tavleundervisning og individuelt arbeid er de mest brukte arbeidsformene (Krokan 2012). Fortidens begrensninger er fjernet, men vi fortsetter å organisere skole og undervisning omtrent som før, men med ny teknologi.  I dag kan mange lære nye ting på egenhånd, ved hjelp av tutorials på YouTube. Mange av dagens unge, spesielt gutter, blir svært gode i engelsk via dataspill (Krokan 2012).  Hvordan kan vi dra nytte av dette i skolen?

 

Endringer i lærerrollen

Jeg husker at jeg hadde stor respekt for lærerne mine i grunnskolen og på videregående, noen mer enn andre. For meg var det å ha en «god» lærer, en av de de viktigste faktorene for å være motivert gjennom skolearbeidet. Det å bli sett, stilt krav til og få tilbakemeldinger var viktig i min læringsprosess. Dette er kvaliteter som fortsatt er svært viktig for en lærere å inneha.

Lærerrollen har endret seg siden jeg selv var elev. I dag skal læreren gjerne fungere som kunnskapsformidler, oppdrager, omsorgsperson, «kamerat» og samtidig være autoritær. Når det gjelder planlegging og gjennomføring av undervisning, har vil i mye større grad tilgang på oppdatert fagstoff, hjelpemidler og tips til ulike måter å organisere undervisningen på. Dette gir oss et hav av muligheter, som vi må bruke tid på å sette oss inn i og vurdere hva som egner seg til vår elevgruppe. Vi har mulighet til å danne oss personlige læringsnettverk, via for eksempel faggrupper på sosiale medier, der vi kan dele tips og råd angående undervisning i alle fag. Dette åpner mange dører, og er med på å utvikle oss.

 

Fremtidens lærerrolle

Jeg tror at lærerne vil møte mange utfordringer fremover.  Fremtidens skole vil, ifølge Ludvigsen-utvalget, bygge på andre kompetanser enn det som fokuseres på i dagens skole. En av skolens viktigste oppgave vil bli å lære elevene å lære (metakognisjon).  Jeg tror også at det kommer til å skje store forandringer inne bruk av digitale verktøy. Skolehverdagen kommer etter hvert til å bli mer eller mindre digitalisert, noe som igjen vil endre lærerens muligheter innen arbeidsmåter og undervisningsmetoder. Dette vil naturligvis forutsette en betydelig kompetanseheving blant lærerne innen bruk av digitale verktøy.

Vi lever i et samfunn som er i rask endring, og vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Dette krever at vi stadig holder oss oppdatert og tar del i utviklingen. Skolen skal forberede og «ruste» barna til å ta del i samfunnet. En skole i endring, fører naturligvis med seg en endring i lærerrollen også.  Jeg tror at hovedfunksjonene til fremtidens lærere vil være veiledning, tilrettelegging og omsorg for elevene sine. Elevene kommer til å være mer aktive i undervisnings- og læringsprosessene.

Kilder:

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Læreplanverket L97, hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/f4ce6bf9eadeb389172d939275c038bb?lang=no#0

Ludvigsen-utvalget. (2015, Juni 15). NOU 2015:8. Hentet fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/sec1?q=fremtidens%20skole#match_0