Barn og unges mediekultur og læring, og 21st century learning

I denne oppgaven vil jeg diskutere hva barn og unges mediekultur og læringsmåter og 21st century skills betyr for meg som lærer, og jeg skal bruke det digitale verktøyet Canva til å visualisere eksempler på dette.

 

Jeg skal starte med å gjøre rede for hva som kjennetegner barn og unges mediekultur og læring, og forklare hovedbegrepene knyttet til 21st century learning.

Dagens unge vokser opp i et digitalt samfunn, og har fått tilnavnet digitalt innfødte. De aller fleste barn og unge har i dag tilgang til enten smarttelefon, iPad/nettbrett eller PC på fritiden.  Ifølge medietilsynet har hele 97% av barn mellom 9 og 16 år mobiltelefon, og 85% har PC og/eller nettbrett. Undersøkelser viser også at det er mobiltelefonen (smarttelefonen) som de bruker mest tid på. Hva de bruker mobilen til varierer, men funnene viser at det er en kraftig økning i bruk av sosiale medier (Medietilsynet 2016). Det er ikke tvil om at barn og unge bruker mye tid på medier i dag.  Spesielt bruken av internett, sosiale medier og internett øker med alderen. Dette kommer frem i medietilsynets undersøkelser av barn og unges medievaner i 2016. Tendensene viser også at guttene bruker mer tid på spill enn jenter, mens jentene bruker mye tid på sosiale medier, mobil og å treffe venner. Nettjenestene som er mest i bruk blant barn mellom 9-16 år er videotjenester (youtube, vimeo o.l.), musikkstrømming, sosiale bildetjenester (snapchat, instagram o.l.), nett-tv og sosiale medier (Medietilsynet 2016). Bruken av sosiale medier (facebook, twitter o.l.) er relativt lav hos barn i 9-11 års alderen, men øker drastisk ved 12-13 års alderen.

                    kilde: https://pixabay.com/en/social-media-world-communication-1405601/

 Vi lever i en tid da tilgjengelighet er et sentralt stikkord. Vi har tilgang til all verdens informasjon, hele tiden, via for eksempel smarttelefonen. Vi er i mye større grad tilgjengelige enn før. Vi har flere kommunikasjonsarenaer gjennom ulike sosiale medier. Vi skaper oss personlige læringsnettverk, som gjør at vi lærer å finne bedre læringskilder, og vi lærer å utvikle vår kunnskap på mer effektive måter (Krokan 2012). Er det noe vi lurer på, så søker vi etter informasjon på nett eller via våre personlige nettverk.  «Dagens unge lærer alt fra å skifte bremser på mopeden og å spille instrument, til avansert matematikk, bioteknologi og språk gjennom “tutorials”, instruksjonsvideoer som kan spilles av i valgfri hastighet» (Krokan 2012).

De digitalt innfødtes hjerner er forskjellige fra de boklærdes hjerner, på godt og vondt. Det positive er at en gjennom dataspill og erfaringer med multimedier øver opp evnene til å takle raske endringer, til multitasking og til å lære på andre måter enn tidligere. Noe av det negative er at denne praksisen også kan føre til at gamle dyder går tapt, slik som evnen til å være fokusert om en bestemt oppgave i lengre tid, dersom en ikke trener på det (Krokan 2012).

 Den teknologiske utviklingen, som har vært drastisk spesielt det siste tiåret, har endret hverdagen vår. Dette medfører også en endring i hva vi bør kunne og hvordan vi lærer.

Det digitale nettsamfunnet har ikke bare endret flyselskaper og banker, men vil også endre skolen. Nøyaktig hvordan dette vil skje, er imidlertid vanskelig å forutse (Krokan 2008).

 

I 2015 kom Ludvigsen-utvalget sin NOU for Kunnskapsdepartementet kalt «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». I denne rapporten presenteres kompetanseområdene som vil være viktige i fremtiden, samt hvilke endringer som må til for at elevene skal utvikle disse kompetansene. Ludvigsen-utvalget støtter sine teorier til forskningsfeltet som tar for seg 21st century skills og 21st century rammeverk for læring. (Amdam & Harman 2017).

Felles for 21st century rammeverkene er at det opereres med tre kompetanseområder (Amdam & Harman 2017):

-         Grunnleggende kompetanse: i P21 sin modell kalt «sentrale fag»

-         Tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse: i P21 kalt «læringsferdigheter og innovasjon».

-         Livskompetanse: i P21 kalt «livsferdigheter».
 

Ifølge Jon Harman kan en tenke slik: «Elevene trenger først grunnleggende fagkunnskaper og kompetanse, så trenger de digital kompetanse i form av informasjonskunnskap for å forstå all informasjonen de oversvømmes av og til slutt må de tilegne seg evnen til å se på tvers av fag og informasjonskunnskap, altså utvikle fagovergripende kompetanser.» (Amdam & Harman 2017).

 

Innen grunnleggende kompetanse finner vi ferdigheten kjernekunnskap, som bygger på de tradisjonelle fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie, økonomi osv. Informasjonskunnskap, også kalt digital kompetanse, anses også som en absolutt nødvendig ferdighet i det 21. århundre. Fagovergripende kompetanser, også kjent som tverrfaglig arbeid, regnes som avgjørende for å lykkes i det 21. århundre.
 

Innen tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse finner vi problemløsning og kritisk tenkning som nødvendige ferdigheter. Kommunikasjon og samarbeid er også svært essensielt «på grunn av vår økende globaliserte kultur, økonomi og grupper på tvers av kulturer vil måtte jobbe sammen» (Amdam & Harman 2017).  Kreativitet og innovasjon er blant de fremhevede ferdighetene for det 21. århundre, da vårt komplekse samfunn vil trenge nye og kreative løsninger på flere områder.
 

Livskompetanse er det siste hovedområdet innen 21st century skills, og her finner vi ferdigheter som hjelper oss til livslang læring, og «gjør oss kapable til suksess utenfor klasserommet» (Amdam & Harman 2017).  Etisk bevissthet trekkes også frem som nødvendig for å lykkes i et kulturelt mangfoldig samfunn.

Kort oppsummert handler 21st century learning om å tilpasse opplæringen til samfunnet vi lever i dag og i fremtiden. Teknologiutviklingen endrer både den som skal læres, hvordan en lærer og fagene en skal lære. Fokuset blir altså endret fra hva en skal kunne noe om til hva en kan gjøre med det en har lært (Amdam & Harman 2017).   

Hvilke konsekvenser kan dette få for meg og min lærerhverdag?

Jeg må si at jeg synes det er veldig interessant å lese om «Fremtidens skole», og 21st century skills. Personlig er jeg svært motivert for en endring i hvordan skolehverdagen organiseres. Det er klart at det ligger store utfordringer foran oss lærere og skoleledere. Mange skulle nok ønske at man kunne skru ned tempoet på utviklingen som skjer i samfunnet, da det kan være utfordrende å henge med. Faktumet er at utviklingen skjer om man vil eller ikke, og dessverre ligger vi i skolen langt etter allerede. Dagens skoleelever har vokst opp i et samfunn som har hatt enorm utvikling innen teknologi de siste 10 årene, og denne utviklingen fortsetter i økende tempo. Dette har medført store endringer i mange bransjer, blant annet posten og bankene. Arbeidsprosessene digitaliseres, effektiviseres og blir tilgjengelige. I skolen derimot, har det skjedd relativt få organisatoriske forandringer.
 

Vi skal forberede og lære opp elevene til et samfunn i endring, og det er naturligvis en utfordring. Vi vet at barn har andre forutsetninger for å lære i dag enn tidligere. Problemløsning blir fremhevet som en viktig ferdighet i 21st century skills. Vi må tenke nytt. Gi elevene utfordringer. Lære de opp til å være løsningsorienterte. De må vite hvor og hvordan de skal lete etter informasjon for å finne løsninger på problemer. Her kommer blant annet kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta inn i bildet, i tillegg til den digitale kompetansen.

For at dette skal være mulig, må også vi lærere være i stand til å løsrive oss fra «de gode gamle» undervisningstradisjonene. Skolen som organisasjon må ta innover seg at barn i dag har andre forutsetninger for å lære enn tidligere generasjoner, og organiseringen i skolen må sannsynligvis gjennom en drastisk endring.
 

 

Dagens mediekultur åpner opp for nye tilnærminger til kunnskap og læring, og vi bør derfor utnytte barnas mediekultur i læringssituasjoner. Utfordringen er: hvordan organisere dette? For det første må skolen legge til rette for at nødvendig utstyr er tilgjengelig, i form av PC, nettbrett, internettilgang etc, noe som ikke er en selvfølge i alle kommuner. Vi som jobber i skolen må gjennom en holdningsendring. «En må se digitaliseringen som viktig nok til at en vil endre organiseringen av læreprosesser og skolehverdagen» (Krokan 2008). Ifølge Krokan (2008) kan en mulig strategi være å bruke elevene som endringsagenter. Vi kan la de vise hva de kan, ved å jobbe med et bestemt tema der de selv får bestemme arbeidsredskaper, organisering av arbeidet, genre, teknologi og tjenester.
 

I praksis vil dette medføre en endring av lærerrollen i læreprosessen.

Læreren blir ikke lenger den som sitter med «svaret» på oppgaven og den som stiller spørsmålet, men den som bidrar med kloke råd om samspill og arbeidsdeling i gruppa som skal løse oppgaven, med kompetanse i vurdering av ulike kilder og bruken av kildene i egne tekster og medieprodukter, og den som stiller krav til kvalitet på resultatet (Krokan 2008).

Eksempler på å bruke denne forståelsen i klasserommet

Dagens elever vokser opp i det visuelt orienterte bildesamfunnet, og har mye erfaringer med visuelle medier som film og dataspill. De utsettes for sammensatte tekster daglig gjennom bruk av ulike medier, og «leser» ved å lete etter ikonene, det klikkbare og visuelle (Krokan 2008). 
 

Jeg kan bli enda flinkere til å utnytte tiden elevene har å skolen til samarbeid og diskusjon, fremfor lærerstyrt undervisning. Her kan flipped classroom, også kalt omvendt undervisning være et godt alternativ. Fordelen jeg ser med denne metoden er at elevene, ved å se undervisnings/instruksjonsvideoer hjemme i eget tempo, møter forberedt til å jobbe med temaet på skolen. Utfordringen min er å organisere dette, da jeg jobber i barneskolen, og vi per dag dato ikke har en digital læringsplattform for samarbeid mellom lærere og elever.

 

Et annet eksempel er å bruke Canva til å presentere temaer, oppgaver eller læringsstoff som sammensatt tekst, som elevene er vant til fra sin daglige mediebruk.

 

 Dette tenker jeg kan være eksempel på en oppgave der elevene selv legger premissene for hvordan de skal finne den informasjonen de trenger til å lære nettopp hvordan vannets kretsløp fungerer.

 

 

Dette kan være et eksempel på hvordan man kan presentere statistikk f.eks i samfunnsfag eller matematikk, gjennom å lage en sammensatt tekst i canvas. Dette kan lages av både lærer og elever, og kan i tillegg henges opp i klasserommet.

 

 

 

Litteraturliste:

Amdam, S. & Harman, J.(2017) Læring, kunnskap og 21st century skills. Høgskulen i Volda.

Krokan, A. (2008) Oppvekst i det digitale nettsamfunnet. Høgskulen i Volda.

Medietilsynet (2014) Barn og medier. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_barnogmedier_2014.pdf